Aktive barn blir spreke gamlinger

Er du aktiv fra du er svært ung, minskes risikoen for hjerteproblemer og diabetes 2 når du blir gammel. Du og dine nærmeste kan spares for store lidelser og samfunnet for enorme kostnader.

Kjetil Grude Flekkøy, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, NIHNorges idrettshøgskolePUBLISERT Onsdag 19. februar 2020 - 04:31  

Det kommer frem i en studie som Mette Stavnsbo har gjort til sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Stavnsbo har studert hvordan fysisk aktivitet hos unger påvirker utviklingen av såkalte kardiometabolske risikofaktorer, enkelt sagt risikoen for å utvikle diabetes 2 eller hjerte- og karsykdommer når man blir eldre.

Les orginal artiklen her: FORSKNING.NO

Ungene fikk en mer aktiv hverdag

I studien fikk 5. klassinger i en forsøksgruppe bakt inn mer aktivitet i skolehverdagen.

Ungene, fra ulike skoler i Sogn og Fjordane, fikk lagt inn en halvtimes aktivitet tre dager i uka i norsk-, engelsk- og mattetimene – som mattebingo eller stafett med matematikkhjul utendørs. I tillegg fikk de en «aktiv pause» i løpet av ellers stillesittende undervisningstimer, for eksempel med en «just dance»-video.

Et tredje grep var en aktiv hjemmelekse, som å springe fem ganger rundt huset eller hoppe «sjugangen» med tau. Før og etter den sju måneders lange testperioden ble ungene målt på de ulike risikofaktorene.

Resultatene var positive, i det minste for de barna som trengte det mest: Hos de barna som hadde den dårligste helseprofilen, ble en rekke risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer tydelig redusert.

– Dèt var som forventet. Også hos mye eldre personer har flere studier vist at fysisk aktivitet mest gagner helsa hos de som har det dårligste utgangspunktet.

Normalt kunne man forvente en bedring hos alle deltakerne eller i hvert fall de fleste.

At det ikke skjedde, hadde sin egen, positive forklaring:

Tidlig varsel om utvikling av sykdom

Det viste seg at barna fra vestlandsfylket jevnt over både var betydelig mer aktive og i tilsvarende bedre form enn «den internasjonale gjennomsnittsungen».

– Aktivitetsnivå og fysisk form henger tett sammen med risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. En dårlig helseprofil allerede i barndommen er et tidlig varsel om utvikling av sykdom senere i livet. Lite aktive personer i dårlig fysisk form er spesielt utsatt for livsstilsykdommer, sier Stavnsbo.

– Derfor er nettopp barndommen en viktig periode for å etablere gode vaner, ikke minst med fysisk aktivitet, for å forebygge livsstilssykdommer.

Å sammenlikne norske barn med unger ute i verden ble mulig fordi Stavnsbo, i tillegg til tall fra ASK, også satte sammen et stort, internasjonalt referansemateriale, en felles standard for å undersøke helseprofilen hos unge.

I ASK-studien undersøker forskere effekten av økt fysisk aktivitet på skoleprestasjoner, trivsel og risikofaktorer for å utvikle livsstilssykdommer.

Over 20 000 barn og unge fra USA og Europa dannet grunnlaget så de kunne sammenliknes på 14 ulike helsevariabler.

Vi kan bremse utviklingen av åreforkalkninger

Ifølge Stavnsbo kan vi ikke unngå åreforkalkninger etter hvert som vi blir eldre, men vi kan påvirke hvor fort de utvikler seg.

– Med dårlig kosthold og en inaktiv livsstil vil utviklingen av åreforkalkninger akselerere. Det kan i sin tur føre til at man pådrar seg hjerte- og karsykdommer.

Obduksjoner har vist at barn helt ned i 3-års alderen utvikler tegn til åreforkalkninger. Samtidig viser studier at barn blir gradvis mindre fysisk aktive etter hvert som de vokser til.

– Derfor bør vi stimulere barn så de blir mer fysisk aktive. Vi må skape gode vaner tidlig, sier Mette Stavnsbo.

– Her er skolen svært viktig. Skolen treffer alle, uavhengig av sosial bakgrunn, religion eller vaner. Sett i et folkehelseperspektiv er skolen derfor en svært viktig arena for fysisk aktivitet.

Enormt mye å spare

Ifølge Stavnsbo vil mer aktivitet blant annet i skolehverdagen være en god investering, ikke minst på lang sikt. Det gjelder både samfunnsøkonomisk og for den enkelte.

– Kostnadene ved diabetes og hjerte- og karsykdommer er enorme. Å forebygge er mye billigere enn å reparere, sier hun.

– Men vil «gode vaner» i barneårene faktisk være noe ungdom fortsetter med? Det er jo kjent at unge blir gradvis mindre aktive mens de vokser til?

– Vi håper og tror det. Om man legger inn én times obligatorisk fysisk aktivitet om dagen i hele grunnskolen, kan det bidra til at flere barn og unge oppfyller anbefalingene fra helsemyndighetene. Det handler mye om å finne morsomme og inkluderende aktiviteter. Forhåpentlig stimulerer dette lysten til å være mer aktiv også på fritiden, sier hun.

Spreke forsøkspersoner

5. klassingene i Sogn og Fjordane var egentlig ikke ideelle som forsøkspersoner. De var slett og rett både for aktive og i for god form allerede.

– Ungene her var faktisk bedre enn gjennomsnittet både i Norge og ikke minst internasjonalt, sier Mette Stavnsbo.

Dette var høyst sannsynlig også årsaken til at økt aktivitet i testperioden ikke hadde noen effekt på risikofaktorene samlet sett.

– Vi støtte så å si mot et tak, hvor enda mer aktivitet slo lite ut. Det viste seg også at kontrollgruppa var omtrent like aktive som forsøksgruppa. Premisset for endring av gruppa var altså svekket.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Kjetil Grude Flekkøy KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, NIHNorges idrettshøgskolePUBLISERT Onsdag 19. februar 2020 - 04:31