Tiltak og virkemidler
Hvilke tiltak fører til økt fysisk aktivitet? Forskningen viser at helhetlig lokalmiljøutvikling, tiltak innen barnehage, skole og arbeidsliv, tilbud i regi av frivillige og private aktører, samt tilbud innen helsetjenesten er sentralt for å øke befolkningens aktivitetsnivå. I tillegg finnes mange erfaringer lokalt og regionalt fra det praktiske arbeidet som ikke er dokumentert med vitenskapelige metoder.
Tiltak og virkemidler bør derfor tilpasses lokalt – basert på forskningsbasert kunnskap, lokal erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning. En rekke faktorer påvirker hvor vellykket et tiltak blir: forankring, involvering, gjennomføring, oppfølging og konteksten tiltaket gjennomføres i påvirker det endelige resultatet.
Basert på forskningsbasert kunnskap vil Helsedirektoratet foreslå 7 innsatsområder kommuner kan fokusere på for å øke aktivitetsnivået:
1. Planlegg lokalmiljøer som stimulerer til fysisk aktivitet
Kommunestyret har ansvar for lokal samfunnsutvikling og leder blant annet den kommunale planleggingen. I dette arbeidet har kommunene stor påvirkningskraft når det gjelder tilrettelegging for mer aktivitetsfremmende lokalmiljøer, i samarbeid med grunneiere, private aktører, fylkeskommuner og staten. Menneskers behov for å bevege seg kan og bør ligge som et premiss i planarbeidet.
Å drive med fysisk aktivitet i naturen og i nærmiljøet skårer høyest når det gjelder det folk ønsker å gjøre mer av i hverdagen. Barn og unge, voksne og eldre er mer fysisk aktive dersom parker, grøntområder, anlegg for rekreasjon og mosjon, kollektivtransport, servicetilbud og butikker ligger i nærheten av hjemmet og/eller arbeidsplassen.
Studier viser at dersom parker og grøntområder er lenger unna enn 10 minutter, så faller bruken med 50 prosent. Nærhet er særlig viktig for eldre og små barn som i snitt tilbakelegger cirka 200 meter på 10 minutter, mens personer i god fysisk form har en rekkevidde på 1 km. Godt tilrettelagte bo- og nærmiljøer har betydning for utjevning av aktivitetsvaner knyttet til sosiale helseforskjeller.
Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:
- Tilrettelegging for lek, turgåing, rekreasjon og uorganiserte aktivitetsmuligheter i nærmiljøet.
- Sikring av allmenn og sikker tilgang til rekreasjonsområder tilrettelagt for fysisk aktivitet.
- Satsing på idrett, mosjonsmuligheter og friluftsliv for alle – der de bor.
- Arealplaner med kombinerte soner som legger butikker, tjenestevirksomhet og arbeidsplasser i nærheten av boområder.
- Planlegging av offentlige rom og stier som kan nås til fots og på sykkel.
2. Prioriter gange, sykkel og kollektivtransport
Kommunen er en viktig vegeier, i tillegg til fylkeskommunen og staten. Det er dokumentert at bedre tilrettelegging for gående og syklende, god tilgang på kollektivtransport og stimuleringstiltak for at folk skal gå og sykle bidrar til økt gåing og sykling. Derfor må aktiv transport gis prioritet i utviklingen og vedlikeholdet av gater og veger.
Flere byer i Norge har satset spesielt på sykling, både på utbygging av nye sykkelanlegg og bevisst informasjon om sykling og sykkelmuligheter. Resultatene viser at tilrettelegging og mobilisering er effektive tiltak.
I Nasjonal sykkelstrategi – sats på sykkel (vegvesen.no) er det satt mål om at sykkeltrafikken skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser, at sykkeltrafikken i byer bør være på 10-20 prosent og at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen.
Basert på Nasjonal sykkelstrategi har Vegdirektoratet og Helsedirektoratet sammen laget brosjyren Sats på sykkel!; om fordelene ved å sykle og hvordan tilretteleggingen kan gjennomføres.
Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:
- Planlegging av et sammenhengende nettverk av sykkel- og gangveger. Arbeidsplasser bør kobles til et slikt nettverk.
- Endring av bruksområdet på veger til sykkel og gange.
- Begrensing av tilgjengeligheten til motoriserte kjøretøy.
- Sikring av skoleruter.
- Stimulering til økt gåing, sykling og bruk av kollektive transportmidler gjennom holdningskampanjer.
3. Tilrettelegge barnehager og skoler for fysisk aktivitet
Kommunen er barnehage- og grunnskolemyndighet med ansvar for å sikre et pedagogisk tilbud med høy kvalitet. Barnehager og skoler er viktige arenaer for fysisk aktivitet.
Forskning peker på at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form kan være viktig for elevers kognitive funksjon og læring i skolen. Funn viser at fysisk aktivitet kan påvirke konsentrasjonsevnene og klasseromsadferd positivt.
Gode skolegårder som stimulerer til trivsel, motivasjon og læring, ser ut til å redusere mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. Det er spesielt naturomgivelser som påvirker motorikk og fysisk aktivitetsnivå i positiv retning hos de minste barna.
I rapporten Skolens utearealer – Om behovet for arealnormer og virkemidleranbefales det å stille et generelt minimumskrav til areal på 50m2 per elev, og visse krav til utforming som gir rom for allsidig fysisk aktivitet og ulike typer av sosiale aktiviteter. Et kreativt utformet areal kan kompensere noe for lite areal.
Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:
- Tilrettelegging for bruk av kroppen som en naturlig del av barnehage- og skolehverdag, herunder sikre en time daglig fysisk aktivitet i skolen.
- Utforming av skolens uteområder for variert fysisk aktiv lek.
- Tilrettelegging av sikre skoleveier.
- Stimulering av gå/sykle-til-skolen-aksjoner og holdningskampanjer.
4. Stimuler til aktivitet på arbeidsplassen og reduksjon av stillesittende tid
Det ligger viktige helsemessige begrunnelser for at arbeidsplasser bør ta et større ansvar for å redusere lengre perioder av stillesitting. Det er en økende mengde dokumentasjon på at arbeidsplassen er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet og helse for arbeidstakere, også blant de som er lite aktive. Det bør gjøres en innsats for å inkludere utsatte grupper.
Kommuner er ofte store arbeidsgivere, i tillegg til å kunne være pådrivere og tilretteleggere for økt fysisk aktivitet overfor det lokale næringslivet. IfølgeArbeidsmiljølovens paragraf § 3-4 (lovdata.no), skal arbeidsgivere vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet på arbeidsplassen.
Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:
- Oppmuntring til fysisk aktivitet til og fra arbeid, inkludert tilrettelegging for trygg sykkelparkering og mulighet for å skifte og tørke klær på arbeid.
- Stimulering av tiltak som sykle-til-jobben-aksjoner, trening i arbeidstiden, og tiltak for mindre inaktivitet på jobben.
- Innarbeiding av fysisk aktivitet og redusert stillesitting som en del av arbeidsmiljøpolitikken, og integrering av fysisk aktivitet som en del av arbeidsmiljøopplæringen.
- Involvering av bedriftshelsetjeneste eller andre i å tilrettelegge for aktivitet på arbeidsplassen. Mange bedrifter har bedriftshelsetjeneste (BHT) (arbeidstilsynet.no) som skal bistå virksomheten i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Råd om og oppfordring til fysisk aktivitet er en viktig del av dette arbeidet.
5. Støtt frivillige organisasjoner og samarbeid om aktivitetstilbud
Frivillige organisasjoner er ofte drivkraften bak lokale tilbud om fysisk aktivitet i idrett, friluftsliv, speidervirksomhet og annet frivillig arbeid.
Kommuner skal i følge folkehelseloven legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Idretten engasjerer en stor andel av barn og unge over hele landet, men er i mindre grad en arena som bidrar til aktive voksne. Det bør derfor arbeides systematisk med å utvikle tilbud og muligheter med lav terskel i samspill mellom offentlige, frivillige og private aktører. Den lokale aktivitetspolitikken bør legge vekt på inkludering av de som er lite aktive og bidra til sosial utjevning.
De interkommunale friluftsråd i Norge med over 200 medlemskommuner (friluftsrad.no). En rekke andre organisasjoner tilrettelegger lavterskeltilbud som gågrupper, familieaktiviteter eller tilbud tilpasset ulike pasientgrupper (eksempelvis diabetes, kreft eller hjerte- og karsykdommer).
Kommunen kan, i samarbeid med frivillige organisasjoner, eksempelvis bidra til å skape treningsgrupper for eldre. Mange seniorsentre tilbyr i dag gode opplegg for trening for eldre, som kan bidra til bedre helse, flere gode leveår og forebygging av ulykker som fall.
6. Undersøk muligheten for samarbeid med kommersielle aktører
En rekke aktører som treningssenterbransjen, andre private treningstilbud eller sportsbransjen bidrar til å holde det fysiske aktivitetsnivået på det nivået vi har i dag. Trenden er at stadig flere i Norge betaler for å drive mosjon og fysisk aktivitet. Over halvparten av landets kommuner har ett eller flere treningssentre, og nesten alle kommuner med mer enn 5000 innbyggere har treningssentre. De 900 000 medlemmene er fordelt på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, og det er en høyere andel av personer med høyere inntekt og utdanning.
Trening på treningssentre er også i ferd med å bli en vanlig treningsform blant ungdom og eldre. En økende andel ungdom med minoritetsbakgrunn trener på treningssentre, og økningen er størst blant guttene.
Det er et mangfold av mindre private aktører som tilbyr livsstiltilbud relatert til fysisk aktivitet, i tillegg til at det er tilbud innen frivillig sektor som for eksempelSkiforeningen (skiforeningen.no) og Friskis&Svettis (friskissvettis.no). Det er begrenset med norsk forskning om bruk og tilrettelegging av treningssentre, og hvilken betydning det har for befolkningens aktivitetsnivå.
Bruk av massemedier kan bidra til folkeopplysning, skape bevissthet om, og endre sosiale normer rundt fysisk aktivitet. Eksempelvis har den lokale tv-kanalen Tv Haugaland vist flere sesonger av den lokallagde serien «Ta turen» som presenterer ulike lokale turalternativer.
7. Oppmuntre til fysisk aktivitet i helsetjenesten
Samtaler om fysisk aktivitet og rådgivning fra helsepersonell øker sannsynligheten for at folk kommer i gang og etablerer gode aktivitetsvaner. Helsestasjonene er i kontakt med alle gravide og småbarnsforeldre og kan gi hjelp til å etablere, mestre og endre aktivitetsvaner. Skolehelsetjenesten kan bidra med veiledning til ansatte i skolen, elever og foreldre om tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og oppfølging av grupper og enkeltelever. Fastlegene har en nøkkelrolle og treffer en høy andel av befolkningen hvert år. Å ta opp fysisk aktivitet er relevant i de aller fleste pasientkonsultasjoner. Fastleger, annet helsepersonell og Nav kan også henvise til oppfølging på frisklivssentralene.
Aktivitetshåndboken gir oppsummert kunnskap om effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling, og anbefalinger på individ- og gruppenivå. Boken beskriver i tillegg hvordan man fremmer atferdsendring. Aktivitetsdagboken – for deg som vil komme i bedre form kan også være et godt verktøy.
Frisklivssentraler er en forebyggende helsetjeneste som gir veiledning og tilpassede lavterskel tiltak for økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Målgruppen er personer med høy risiko for, som er i ferd med, eller allerede har utviklet sykdom, og har behov for støtte fra helsepersonell til å endre levevaner.
Helsedirektoratet har gitt ut Veileder for kommunale frisklivssentraler som beskriver anbefalinger for organisering av og innhold i denne tjenesten. Per mars 2014 har cirka 210 kommuner etablert frisklivssentral i egen kommune, eller som interkommunalt samarbeid. Her kan du finne oversikt over din nærmeste frisklivssentral.
Det er ønskelig at det også innenfor spesialisthelsetjenesten legges mer vekt på fysisk aktivitet. Dette gjelder både i forhold til informasjon og praktisk gjennomføring. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er viktig. Forebyggende og helsefremmende tiltak vedrørende fysisk aktivitet bør omtales i samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner.
Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:
- Bruk av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering i helse- og omsorgstjenestenes arbeid.
- Fokusering på fysisk aktivitet i Frisklivssentralene.
Kilde: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/fysisk-aktivitet-lokalt-folkehelsearbeid#tiltak-og-virkemidler
